Familiehytta på øya Sandø har vært i familiens eie siden 1968, hvor alle utlegg ble betalt av far, og senere mor i uskiftet bo. I 2012 ble halvparten av hytta solgt til den ene sønnen, Gunnars bror, og i 2014 fikk Gunnar et forskudd på arv. Bryggerettigheter resulterte i en skjevdeling av salgssummen på 6,5 millioner til Gunnar og 7,5 millioner til Gunnars bror. Forskjellen på 1 million kroner var for hyttas tilhørende brygge, som broren mente å ha enerett på, og et krav han stilte for å godta salget.
Det har imidlertid oppstått uenighet mellom brødrene omkring hvilken verdi som skal legges til grunn for den endelige fordelingen. Gunnar mener hans bror har forsøkt å manipulere tallene for egen vinning. Gunnar hevder også at broren utsatte deres mor for press, slik at han fikk enerett på hyttas tilhørende brygge. Spørsmål ble reist rundt at morens avtale ikke var bevitnet av to personer, slik som Gunnars forskudd på arv var. Videre har Gunnars bror hatt eksklusiv bruk av annekset i 13 år, noe Gunnar mener bør tas hensyn til i den økonomiske beregningen ved fordelingen.
Verdistigning på forbedringsprosjektene som bror har gjort i 22 måneder er konfliktens kjerne. Gunnar bestrider at broren har gjort dette alene og hevder at han har deltatt i helger med innleide hjelpemenn. Det har også vært diskusjoner knyttet til de ulike økonomiske utleggene som både Gunnar og hans bror har betalt, i tillegg til timesinnsatsen som er lagt ned i arbeid på hytta.
Gunnars bror har hovedsakelig bodd på hytta i hele juli hvert år. Han har motsatt seg både å dele på juli, og byttelåning av hytter med venner.
Begge parter har økonomiske prosjekter å fokusere på, og det virker unødvendig å krangle om mindre beløp og de tilsynelatende umulige verdistigningene på alle hytteutbedringer. Likevel oppstår det hyttekrangel!
Nedenfor kan du lese om noen av oppgraderingsprosjektene som er utført på hytta, og som har skapt uenigheter. Kanskje du befinner deg i en lignende situasjon akkurat nå?
I så fall kan Gunnar hjelpe deg!I 1993 ble det bygget et anneks på 23 m² for å få mer plass. Gunnar tok initiativet og var prosjektleder. Det er tvilsomt om annekset i det hele tatt ville blitt bygget om det ikke var for Gunnar. Mor Else betalte utgiftene, men Gunnar fikk aldri noen kompensasjon for innsatsen. Bror annekterte annekset som sitt i 13 år og brødrene klarte ikke å komme til enighet om disponeringen av hytta og annekset. Hyttas verdi er sannsynligvis høyere med annekset enn uten.
Ettersom bror hadde tatt i bruk annekset, måtte Gunnar ligge vegg i vegg med sin mor, og det ble derfor besluttet at veggene til hovedsoverommet skulle lydisoleres. Gunnar utførte 80% av denne jobben sammen med to bekjente, og betalte bevertning av dem, mens bror gjorde det resterende. Bror ville ikke godta timeantallet som Gunnar og de to bekjente hadde brukt på dette arbeidet.
Hytta ble malt innvendig, og brødrene utførte ulik mengde arbeid i forbindelse med dette.
Tidligere hadde hytta en stor peis, som den ene broren betraktet som hyttas «smykke», mens den andre broren ville at den skulle rives. Det endte med rivning, og begge brødrene bidro i prosessen. Gunnar leide inn en hjelpemann som renset mursteinen, slik at den kunne gjenbrukes i en vindmur. Bror snekret igjen åpningen og la på takpapp.
Fundamentet til vindmuren ble påbegynt av en bekjent, men ¾ ble utført av en murer som Gunnars bror betalte.
Gunnar la ned mye arbeid gjennom årene for å holde utsikten åpen mot sjøen på flere kanter av hytta, og hogget rundt 60 trær. Det ble hogget så hytta fikk utsikt både mot Busteinene og mot Oslofjorden. Broren verdsatte ikke utsikten like sterkt og mente det var bortkastet tid ettersom skogen uansett ville gro igjen. Likevel kan det hevdes at å ha en hytte med sjøutsikt vanligvis vil ha en høyere salgspris enn en hytte uten dette. Det viste seg desto viktigere å sikre sjøutsikten, da naboarealet ble til Færder nasjonalpark.
I 2010 ble det bragt en minigraver til øya for å fjerne nøttebusker som sperret for utsikten, tok opp stadig mer av utearealet og skapte gunstige leveforhold for mygg og flått. Gunnar stod for gravearbeidet og fikk på den måten anlagt en berikende plen i ly for vinden.
Det påløp flere kostnader med den tjue år gamle flytebrygga. Gunnar tilbød seg å betale 50% av kostnadene som i et vanlig sameie, men bror nektet. Gunnar bidro likevel aktivt med vedlikeholdsarbeid og utbedringer av brygga, som om han eide 50%.
Hytta hadde kun en liten terrasse og denne ble utvidet, samt at det ble bygget et rekkverk. Begge brødrene bidro, men utførte forskjellige oppgaver og hadde ulike utlegg i forbindelse med dette.
Ettersom hytta på Sandø har lang avstand til vannet, fikk Gunnar fløyet inn et massasjebad med helikopter, i tillegg til å få bygget tilhørende terrasser. Hele dette arbeidet, samt de økonomiske utleggene, ble håndtert av Gunnar alene, da bror nektet å bidra økonomisk. Da hytta ble lagt ut for salg, ble den potensielle kjøperen forespurt om interessen for massasjebadet, og dette så ut til å være en attraktiv fasilitet som bidro til å løfte salgsprisen.
De fleste hyttene i området har flaggstang på Hvasser-siden og Gunnar tok derfor initiativ til å sette opp en flaggstang også for sin hytte. Gunnar organiserte hele prosjektet, inkludert å få sydd en vimpel med hyttas navn Bellevue. Den nye eieren virket å sette pris på dette tiltaket. Hittil har Gunnar måttet bære alle utgiftene i forbindelse med flaggstangen selv.
Gunnars erfaring med familiehytta på Sandø har vært en kompleks reise preget av uenigheter og konflikter. Han har vært gjennom Forliksrådet, Tingretten, Lagmannsretten og må muligens til Høyesterett. Gjennom sine opplevelser har Gunnar oppnådd verdifull innsikt i de utfordringene som følger med delt eiendom og arveoppgjør, og vet viktigheten av klar kommunikasjon og dokumenterte avtaler. Hvis du befinner deg i en lignende situasjon, er Gunnar her for å tilby sin ekspertise og veiledning, og hjelpe deg med å navigere og løse hyttekrangler med forståelse og rettferdighet.
Ta kontakt i dag!